Genfors 2015

Fra Bitraf
Gå til: navigasjon, søk

Referat, Generalforsaming i Bitraf, 22. april 2015

Fremmøtte

Håkon, Sarah, Julian, Sigbjørn, Torfinn, Kjell, Kristian, James, Thomas, Peter, Erik, Trygve, Håvard, Ørvar, Mubin, Martin, Jensa, Jens D., Morten, Christina, Muhammad.

Valg av møteleder og referent

Håkon stiller som møteleder. Morten stiller som referent. Vedtas ved akklamasjon.

Godkjenning av innkalling

Vedtatt ved akklamasjon

Årsberetning

Vi begynner med en introduksjon av de fremmøtte. Etterpå foreslår Håvard at daglig leder Thomas tar en årsberetning, men Thomas spiser, så Jens A. tar over.

Jens A. sier det har vært et "ganske kult år". Vi har over 830 medlemmer på meetup.com, men fortsatt ingen ordentlig oversikt over hvor mange betalende medlemmer vi har. Nå som vi har byttet til Stripe får vi vite det mer nøyaktig over tid.

Håvard sier det er rundt 91 som har betalt i løpet av ordet.

Jens A. tipper vi har ligget på rundt 60 betalende i snitt, som vil stemme sånn cirka med økonomien. Man kan se at aktiviteten har økt fra i fjor, fordi det nesten alltid er folk i lokalet. For noen uker siden var det 15 er på en helg. Vi har utvidet lokalet i løpet av det siste året, og ber megleren om å ikke leie ut den øverste etasjen, fordi vi har lyst til å bruke den til kurslokale. Jens skal snakke med megler. For tiden må vi begrense antall deltakere på workshoper, men i tredje etasje kan man få plass til opptil 50. Vi har hatt noen meetuper som var overfulle, for eksempel med Nordic Semiconductor, hvor det var 30 personer. Det er den første bedriftspresentasjonen vi har hatt, og vi burde ha fler.

Håkon: "Laser"

Jens A: "Utstyr"

Sigbjørn: "Vi har fått et separat verksted"

Jens A.: "Vi har fått opp utlufting"

Thomas: "Og støvsugere"

Jens A.: "Veldig bra på utstyrsfronten"

Thomas: Fresen ligger an til å ankomme 11. mai.

Jens A. nevner at utstyrsinversteringene gjøres av medlemmer, ved at medlemmer låner penger til foreningen, og foreningen har faktisk penger til å betale tilbake.

Regnskap

Håvard forklarer at vi er delt i to enheter: Foreningen Bitraf, som er den de fleste forholder seg til, og aksjeselskapet Byteraffineriet som er heleid av Bitraf. Formålet med Byteraffineriet er å ta ansvar for depositum og den tre år lange leiekontrakten. Dette betyr at det er to regnskap. Byteraffineriet leier lokalet av Olav Thon, og fremleier deler av det til Bitraf.

Bitraf fikk in 182 000 kr in medlemsinntekter i 2014. Totalt 211 000 kr i driftsinntekter, og vi har brukt cirka 150 000 kr på leie, altså den biten av lokalet som er fremleid fra Byteraffineriet. Vi har en samlet egenkapital på 87000 kr, men de aller meste av pengene bundet i depositumet på 120 000 kr. Vi har egentlig ganske solid økonomi i foreningen.

Byteraffineriet fikk in 263000 kr for salg av kontorplasser, samt 150 000 kr i fremleie til Bitraf, som nevnt tidligere. Til sammen cirka 445 000 kr. Selskapet hadde 454 000 kr i utgifter. Salg av varer i Bitmart utgjorde 32 000 kr, mens kostnaden for disse varene var 23 000 kr, til et overskudd på cirka 10 000 kr.

Thomas sier han har begynt å oppfordre ikke-medlemmer til å betale i Bitmart for deltakelse i workshops.

Håvard sier vi betaler litt for renhold. Internet utgjør 17 000 kr. Underskudd på cirka 10 000 kr, men fremdeles positiv egenkapital.

Medlemsinntekter varierer mye gjennom året. I 2014 var inntektene 11 000 kr i januar, 20 000 kr i februar, men bare 8 500 kr i juli. Vi går over til Stripe i håp om å gjøre inntektene mindre variable. Vi ønsker at alle medlemmer går over til Stripe.

Thomas sier budsjettert salg i Bitmart, på 3000 kr/måned, antagelig er et underestimate, siden vi har hatt høyere salg hver måned så langt i år.

Jens sier at så lenge det foregår workshops, øker Bitmart-inntektene.

Thomas påpeker at man ikke trenger å være ekspert i noe for å holde en workshop.

Jens sier at workshop er den viktigste inntektskilden.

James lurer på om Bitraf har et maksimalt antall medlemmer. Ellers kan vi kjøre en kampanje ved å lage en dokumentar for å skape litt hype rundt miljøet. Sånne ting kan i noen tilfeller lage så mye etterspørsel at det blir for mange medlemmer.

Jensa sier styret mener at det å drive med kontorplasser ikke er en prioritet for Bitraf. Hvis vi blir for mange kan vi etterhvert begynne å redusere arealet som brukes til kontorplasser.

Håvard sier at akkurat nå går vi i 1600 kr i overskudd i måneden. Klarer vi å selge 30 fresetimer i måneden skal vi klare 3000 kr.

Jens D. mener 30 timer er veldig realistisk.

Håvard nevner at nedbetaling av freslån er med i budsjettet.

Regnskapet godkjennes ved akklamasjon.

Prismodell for kommersiell bruk

Dette gjelder laseren vi allerede har, og fresen som kommer 11. mai. Fresen kostet cirka 177 000 kr, og det er lånt fra medlemmer som har stilt rundt 30 000 kr hver. Planen er at kommersielt arbeid skal koste 350 kr/time.

Thomas nevner at 350 kr/time er det Jens D. leier ut sin maskin for, og det er det man vil betale på Fellesverkstedet hvis man er der en hel dag. Vi ønsker ikke å konkurrere med Fellesverkstedet på pris.

Jens D. definerer kommersiell bruk som den tid man bruker på å lage noe du har til hensikt å selge til noen annen, eller hvis du får betalt av noen andre. Hvis du trenger en prototype er ikke det kommersiell bruk.

Thomas synes det er greit her også. Prototyping bør være gratis.

Peter påpeker at man får gjort veldig mye påen time med laser. For eksempel, skal man gravere et iPhone-deksel tar det bar et par minutter. Skal man da fakturere kun 15 kroner? Å leie Peter sin laser [med bemanning, så vidt jeg forstod], koster dette 1200 kr/time.

Håvard sier at hvis genfors bestemmer modell, kan kanskje styret bestemme pris.

Ørvar lurer på hvor lenge røret i laseren varer.

Jens A. sier at et løst rør koster 4000 kr, og at et annet sted byttet røret sitt etter et år.

Jens D. påpeker at plassen maskinen står på koster vesentlig mer enn andre driftsutgifter her i Oslo.

Jens A. ønsker seg et system med en nøkkel som kun er tilgjengelig for betalende medlemmer, og som er koblet til et tellerverk hvor brukeren som sjekket ut nøkkelen må registrere hvorvidt maskinen ble brukt kommersielt.

Håvard lurer på hvilket ansvar Bitraf har hvis noen skader seg selv på utstyret i lokalet.

Jens A. nevner at vi kun har inventarforsikring, på rundt 100 000 kr.

Ørvar bryr seg ikke dersom noen setter seg fast eller skjærer seg på en maskin.

James sier at det normale er at man skriver under på en disclaimer.

Jens A. sier at styret mener 3D-printere skal være gratis for absolutt alle, mens andre ting er medlemsfordeler. Er alle enige? Erfaringsmessig ser vi at kommersielle brukere vedlikeholder maskinenene.

Jens D. lurer på om vi bør ta betalt for filament for kraftig bruk.

Jens A. sier at vi aldri har gått tom for filament. Det er mange som bestiller litt til Bitraf når de bestiller noe til seg selv.

Håkon lurer på om det er noen innvendinger mot prismodellen for bruk av maskiner.

Peter sier at laser er veldig forskjellig fra fres, siden laseren kan reelt være opptatt i 4 timer, selv om sluttproduktet bare tar minutter å produsere.

Jens A. lurer på om vi skal vedta at styret kan bestemme det.

Jens D. sier at surring og læring ikke skal telle som kommersiell bruk, selv om det er like før kommersiell bruk.

Peter sier at det tar nok litt tid før nybegynnere begynner å produsere kommersielle produkter.

Valg av nytt styre

Jens A. stiller sin plass til disposisjon, for han vil gjerne at det skal nye inn i styret. Alexander har sagt opp sin plass i styret til Byteraffineriet.

Seks personer stiller:

  • James Fox
  • Mohammad Akram Khan
  • Jon Nordby (ikke til stede)
  • Thomas Winther
  • Håkon Bogen
  • Erik Kaareng-Sunde

Det foreslås at styret utvides til 6 medlemmer. Sammensettingen vedtas ved akklamasjon.

Jens A. stiller som ansvarlig for workshops.

Eventuelt

Morten påpeker at vedtektene gjør tre personer i styret vedtaksdyktige, og at med seks personer i styret er dette ikke lenger en majoritet.

Håvard foreslår å endre vedtektene til å kreve simpelt flertall.

Dette vedtas ved akklamasjon.

Erik forklarer om Bedriftsmedlemskap, som kan leses om her: https://bitraf.no/mediawiki/index.php?title=Sponsorer&oldid=1058

Jens A. forteller en historie om hvordan han ungikk et kontrollgebyr ved å være medlem av Bitraf.

Julian lurer på hvordan nye medlemmer skal gå frem for å bestille råmaterialer.

Thomas er for å ha et lite lager av standardplater som garantert vil bli brukt, og at vi bør selge disse med fortjeneste.

Erik og en annen person er i ferd med å lage et nytt datasystem. De tenkte først på Java, men bestemte seg deretter for å bruke Go, og er på jakt etter folk som vil være med. Kommunikasjonen foregår på "Slack", i gruppen

  1. projectoverlord. Planen er et REST-API for medlemsdatabase, og for

døråpning.

Det diskuteres å lage en dokumentar om Bitraf og Mesh. Odin har allerede begynt.

Subsidier og støtteordninger diskuteres. Bitraf har hittil ikke mottatt noen form for støtte. Jens A. sier det er mange steder vi kan søke støtte, men det er mye arbeid, og ingen som har gjort det.

James sier han har en stor industriell symaskin, som kan sy fire forskjellige farger. Han har snakket med Thomas om å låne den til Bitraf, men lurer på hva som skjer om noe blir ødelagt.

Håvard påpeker det er nytt at foreningen faktisk kjøper maskiner. Alle eldre maskiner er på lån fra medlemmer.

Thomas sier Bitraf kanskje kan ta ansvar for slitedeler som slites sakte, i motsetning til forbruksdeler.

James utreder om brodering av dobbelt-krumme flater. Håkon lurer på om møtet er hevet.

Mubin lurer på hva man gjør dersom noen ringer på, og det viser seg at de ikke er medlemmer.

Håkon påpeker at alle har tilgang alltid, ikke bare medlemmer.

Jens A. sier at hvis man er her alene og synes det er ubehagelig, så trenger man ikke å svare på ringeklokken.

Det diskuteres hva man skal gjøre med hyllene. De er nemlig fulle, men nye medlemmer loves hylleplass. Ingenting vedtas.

Møtet heves.